Ida Bårdseng holdt appell på 1. mai - her kan du lese den!

Ida er AUF'er og vår ungdomskandidat som står på 3.plass på kommunevalglista til Folldal Arbeiderparti.

Appell 1.mai 2019

Ida Bårdseng


Kjære kamerater!

I dag feirer vi igjen 1.mai – arbeiderenes dag, og dette burde vi gjøre med stor stolthet. Gjennom hardt arbeid, ved å stå sammen, har vi klart mye. Vi har bygd opp en velferdsstat der alle skal ha like muligheter. Vi har fått til mye bra, men kampen er likevel langt fra over.

«Sterkere fellesskap» er slagordet for årets 1.mai. I det samfunnet vi lever i i dag vil jeg mildt sagt si at dette er ganske relevant. Ja, på en dag som denne slår det meg at solidaritet, det å stå sammen i et fellesskap, aldri har vært viktigere enn akkurat nå.  

Solidaritet, likhet og frihet er verdier som hele tiden har stått sterkt hos arbeiderbevegelsen, verdier som har lagt grunnlaget for vår velferdsstat, og disse verdiene må vi bevare. Med den politiske situasjonen som vi har her i landet i dag, risikerer vi at disse verdiene drukner i kortsiktighet, egoisme, maktsyke og politisk spill. Velferdsstaten står i fare for å falle i grus. Nå må vi sette ned foten! Vi må vise at det fortsatt er liv i arbeiderbevegelsen! Vi må vise at kortsiktighet og egoisme ikke hører hjemme i den norske politikken.

Ja, i dag står vi ovenfor en rekke utfordringer – som lokalsamfunn, på fylkesbasis, på landsbasis, men ikke minst står vi ovenfor store utfordringer som verdenssamfunn.

Norge er et godt land å bo i, og noen ganger tror jeg at vi tar dette forgitt. Vi må ikke glemme hvor bra vi har det, og vi må heller ikke glemme verden rundt oss og de som ikke har det like bra som oss.  Vi har stor makt og både ressurser og kapasitet til å hjelpe, og det er nettopp det vi må gjøre!

FNs bærekraftsmål nummer 1 sier at vi skal utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det høres umulig ut, ikke sant? 767 millioner mennesker lever i absolutt fattigdom (SDG Progress Report 2017). Det er et høyt tall, men det er ikke en grunn for å gi opp. For andelen av mennesker som lever i absolutt fattigdom, den har blitt kraftig redusert. Fra å ligge på 50% i 1970 var den helt nede på 12% i 2015. Dette er en positiv trend som jeg tror vi klarer å fortsette med.

Et tiltak mot fattigdom er bistand, og her er jo Norge en helt! Norge er nemlig et av de landene som gir aller mest i bistand. I 2018 ga vi 36,4 milliarder kroner, men dette utgjør fortsatt kun 0,94% av BNI. Vi klarer bedre! Så, er målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 virkelig så umulig? Jeg tror vi kan klare det sammen!

Men det er slett ikke slik at vi bare skal passe på at alle menneskene på jorda har det bra, vi må også passe på at selve jorda vi lever på har det bra. Det er et faktum at vi står ovenfor store klimaendringer, og det er også et faktum at en del av dem er menneskeskapte.

Vi ser det allerede her i vårt nærmiljø. Vi har mer ekstremvær, veier som forsvinner i større og flere flommer, 20 grader - sommertemperaturer i april. Tenk bare på ekstremtørken vi opplevde sommeren 2018.

Jeg vet at dette kan virke utrolig stort, skremmende og til tider helt umulig. Du tenker kanskje at «lille meg, i lille Norge kan ikke endre verden, det hjelper ikke uansett hva jeg gjør». Ikke tenk sånn! Bare se på Greta Thunberg – den 16 år gamle jenta fra Sverige engasjerte mennesker verden over. Hun alene satte i gang klimastreiker og demonstrasjoner i alle verdens hjørner. Alt begynner i det små. «En sommerfugls vingeslag på den ene siden av verden, kan utløse en tornado på den andre siden». Noen må begynne, så følger kanskje de andre etter. Hver og en av oss kan gjøre en innsats, og sammen kan vi gjøre store ting!

Kjære kamerater! Sammen er vi sterkere, og gjennom et sterkt fellesskap kan vi overkomme enhver utfordring!

Takk for meg.


Holder appell